Venner som kommer, og venner som drar…

Jeg har moett saa ufattelig mange mennesker den tiden jeg har vaert her i Oz… Jeg foeler meg utrolig lykkelig over aa ha hatt muligheten til aa moete saa mange forskjellige mennesker! Noen ser jeg nok aldri igjen, noen mister man kontakten med litt etter litt, og noen vennskap vil vare livet ut. Men uansett hvor man havner og hva som skjer, vil man alltid ha minnene som man skapte her nede i Oz:)

 

Surf’N Sun Backpackers er hostellet jeg og Caro havnet paa da vi foerst kom til Surfers. Vi likte oss saa godt der at vi bestemte oss for aa joine ’Surf’N Sun familien’ og jobbe der noen maaneder, og der moette vi backpackere fra hele verden. Fast rutine hver kveld var gratis pusj, drikke leker som ’Slaps’ som endte i en rundtur til Surfers barer:p Vi elsket dette livet, selv om det var rimelig hardt aa staa opp og vaske toaletter og re senger kl. 8.30 morgenen etter, ville vi ikke gaa glipp av morroa! Vi som jobbet der bodde i en liten leilighet sammen, og der moette vi bl.a  Linda, Kattis, Emilie, Pernilla, og Nadine (som jobbet med hester utenfor Brissy, men likte seg saa godt hos oss at hun kom hver helg). Vi sov 6 stykker paa sammeold pics17 rom, og koen til badet var lang hver morgen, men vi fikk det til aa funke. Naar man bor saapass tett sammen med folk man ikke kjenner kan det jo gaa begge veier, men vi trivdes vi! Vi ble venner utrolig raskt (er jo ikke til aa unngaa naar man sover, jobber, fester og spiser sammen hver dag), og vi lagde t.o.m. en ’Svorsk’ jul her nede i varmen:p Vi dro til IKEA i Brisbane og kjoepte inn pepperkaker og annet scandinavisk julegodt, og feiret julekvelden i stor stil med tyttebaersyltetoey og stek:p Etter 3 maaneder, reiste jentene oppover kysten, mens jeg bestemte meg for aa bli i Surfers. Jeg hadde jo moett meg en Kiwi, og bestemte dermed meg for aa studere her. Det var en taarevaat avskjed da jentene dro, og selv om vi visste at vi ville ses igjen, saa blir det aldri det samme… Her har man jo bodd sammen som en liten familie i flere maaneder over jul og nyttaar, saa en helgetur til Stockholm blir liksom ikke helt det samme… Men jeg kommer alltid til aa ta vare paa minnene fra Surf’N Sun!

 

Og saa var det plutselig Februar, og skolestart paa Griffith. Jeg hadde virkelig aldri tenkt meg aa studere, men med mangel paa penger og ikke saa mye mer aa ta meg til (og work&travel visumet som jeg kom paa gjelder bare ett aar) tenkte jeg at dette var en smart ide. Jeg kjente ingen paa uni, og hadde ingen anesle om at det var hundrevis av nordmenn paa samme universitet, saa jeg trodde jeg var en ’eksotisk student’ fra et land laaaaangt borte som ingen hadde hoert om… Jeg dro faktisk paa en et sosialt moete for de internationale studentene som het ’Fun, facts and friends’ og selv om det var en smule ‘teit’, moette jeg faktisk Helena- en svensk jente (er tydeligvis veldig glad i disse gullige naboene vaare jeg!). Vi ble fort gode venner, og da vi ett par maaneder etter dro paa 17.Mai feiring paa uni, oppdaget jeg at det var masse andre nordmenn her! Fra da av ble jeg kjent med mange nordmenn, og vi er en ganske sammensveiset gjeng her paa G.C. Man er jo selvsagt ikke naer venn med alle nordmennene som er her, men det er et lite miljoe, og man vet stort sett hvem de fleste er. Jeg har venner fra andre land ogsaa, men de fleste er scandinaviske. Det blir liksom litt lettere aa vaere her da, for det blir nesten som aa vaere hjemme (bortsett fra varmen, strendene og den Australske kulturen:p). Hvert semester er det folk som drar, og nye som kommer, saa ingen semestere har vaert like. Jeg har sagt hade til utrolig mange gode venner i tiden jeg har gaatt paa uni, og det er ikke slik at det blir lettere for hver gang! Neida, jeg graater som et lite barn hver gang jeg…:p Jeg sa nettopp hade til Marie- min svenske walking- buddy… Vi pleide aa gaa turer paa stranden og prate om alt som er, men det er ikke det samme alene.. Neste gang er det min tur til aa dra, og det blir nok vanskelig aa si hade til alle vennene mine og livet jeg har hatt her…  Saerlig min kjaere May Linn, Helene, Barbro, Ida, Sanne og Julia… Huff! Heldigvis er de fleste fra scandinavia som gjoer det mye lettere aa holde kontakten, og de skal hjem etterhvert de ogsaa:) Jeg gleder meg til ’reunion’ fester med alle G.C. menneskene naar jeg kommer hjem! Da kan vi sitte hjemme i vinterkulden, og mimre om alle varme sommernetter vi har tilbragt i Surfers:)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: